Snart skolestart

Nå er det ikke lenge til skolestart og vi gleder oss veldig. Kanskje mer enn noen av dere siden vi vet hvor bra året kan bli, og vi håper å gjøre det til et minst like bra år.

Vi startet bloggen i fjor da DLA var i Guatemala. De oppdaterte bloggene sine for å dele alle de spennende opplevelsene med oss. Vi ville gjerne vise at vi også hadde det fint, så vi startet opp denne bloggen. Det ble en blogg til de elevene som ikke var på skolen av ulike grunner, hvor vi fortalte om Haugetunlivet. Lærerne har jo sine ukerevyer med bilder av hva som har skjedd. Men lærerne er ikke på skolen hele døgnet og det skjer mye som ikke havner på Haugetuns hjemmesider. Vi håper å få oppdatert bloggen litt oftere i år, og at det kan bli morsom og interessant lesing for de som vil holde seg oppdatert enten de er på skolen eller ikke.

For oss vil det bli veldig annerledes enn fjoråret. 75 kjente mennesker skal byttes ut med over 100 nye ukjente. En gjeng vi ser fram til å møte! Vi har fått en ny lærer på DLA og vi gleder oss veldig til å se om Ingvild takler presset. Vi skal nok få gitt henne noen utfordringer. På grunn av det høye elevantallet blir noen presset ut av hovedbygget. Slik som det ser ut nå skal vi to stippejentene skal bo på hvert vårt rom i den gamle rektorboligen. Her skal også 6 jenter av elevene bo.

Dere har nok alle mange tanker om skoleåret. Flere av dere har sikkert begynt å pakke litt også. Her er noen tips om hva dere trenger og ikke trenger:

Pistol - nei, vannpistol - ja

Spinningsykkel - nei, sykkel - ja

Barbiedukke - nei, oppblåsbar "barbiedukke" - nei, ikke det heller

Nødproviant - nei, nødprevensjon - ja

Vi gleder oss til dere kommer!
Klemmer og kyss fra Marte og Camilla, Haugetuns to jentestipper.

Fjortisjenter på konsert med JOSTEIN HASSELGÅRD

Fortsatt mo i knærne setter vi oss ned for å blogge etter årets happening: Konsert med Haugetuns fantastiske sangelever og selveste JOSTEIN HASSELGÅRD!!!  Etter å ha stått lenge og ventet på å få komme inn slapp endelig Jeanette oss inn døra så vi kunne springe til første rad. Sorgen var stor da vi ble henvist til andre rad, men heldigvis hadde vi klar utsikt til JOSTEIN HASSELGÅRD! Det tok ikke lange tiden før pulsen steg og kinnene ble røde. Vi hadde øyekontakt med JOSTEIN HASSELGÅRD! Med sin vakre, "maskuline" (En liten intern spøk. Tok du den, Jostein?) tenorstemme sjarmerte han oss i senk. Men ikke alle fulgte like nøye med på alle bevegelsene hans som vi gjorde. Det var nemlig et konfirmantpar på bakerste benk som hadde mer enn nok med hverandre og rektor og Irene fulgte lattermildt med på oss to fjortiser på andre rad som ofte viftet med hendene foran ansiktet for å kjøle det seg ned.

Men under andre sangen var det ikke JOSTEIN HASSELGÅRD som opptok vår oppmerksomhet. Da var det nemlig Hermund (eller Eggmund som Camilla og Leif liker å kalle ham)  på trommer som fikk oss til å måpe. Han var nemlig helt rå på trommene og gjorde alt for å stjele øynene våre vekk fra JOSTEIN HASSELGÅRD. I et desperat forsøk på å få oppmerksomheten vår tilbake begynte JOSTEIN HASSELGÅRD å KLE AV SEG! Hakene våre lå i fanget. Senere prøvde han å bortforklare seg med at avkledningen var et forsøk på å understreke sangteksten. (Keep telling yourself that!)

Da Jeanette dedikerte sin sang til oss jentene på rad nr. 2 og JOSTEIN HASSELGÅRD spurte høflig om hvem dette var, var det to jenter som fikk lyst til å skrike navnene sine høyt. Men for noen få minutter måtte JOSTEIN HASSELGÅRD nøye seg med å se profilen vår mens vi beundret Jeanettes vakre stemme i den vidunderlige sangen Someones watching over me.

En av de siste sangene var selvfølgelig grand prix-sangen: I'm not afraid to move on. Og vi sang med etter forespørsel fra JOSTEIN HASSELGÅRD himself. Men sangen der det virkelig tok av i frikirken var Victorias avsluttningssang. Victoria du er så rå!!!!
 
img0087

Selvfølgelig kunne vi ikke forlate lokalet uten et bilde med JOSTEIN HASSELGÅRD. Og ja det var verd å miste bussen. Vi trengte turen hjem for å kjøle oss ned. Og vi har enda ikke sluttet å smile!
Takk for i kveld, Jostein!


Nå må vi ikke glemme hvor fantastiske våre medelever var under konserten! Vi er virkelig stolte av dere, jenter! Her kommer noen bilder fra kveldens konsert:

img0011


img0021


img0025


img0031


img0032


img0034


img0043


img0047


img0052


img0056


img0060


img0064


img0072


img0077


img0083

Livet uten fotballgutta

Nå har altså fotballgutta våre reist til La Manga. Vi kan ikke si vi klager. En helt rolig og stille frokost er noe alle jentene setter pris på og vi legger merke til hvor mye plass guttene tar opp når de er her på skolen. I peisestua har det konstant sittet noen og småpratet og kost seg. Stua har endelig vært "vår". Søndag ble det bakt kake til Tone som hadde bursdag og til Christian som ikke skulle slutte likevel og hadde bursdag. Mandag gikk med til foredrag for DLA og High School Musical 3 i TV-stua. Det er jo trist at vi ikke fant på mer, men dette var en periode hvor det var godt å slappe av og nyte fraværet av gutta. Tirsdag var det Sverigetur for mange og litt ekstra kos på kveldsmaten. Tora og gjengen hadde bakt nydelige rundstykker. Onsdag kveld var det duket for jentekveld i TV-stua og gutta ble "høflig" avvist. Det ble selvfølgelig jentefilm denne kvelden også, 10 things I hate about you. Det er vel unødvendig å si at de fleste jentene siklet hele filmen etter Heath Ledger. Det var også jentequiz om jenteting og chickflicks. En herlig helaften med kaker og godteri.

Utdanningsmesse og togaparty

Lørdagsundervisningen var denne uken en tur til ei utdanningsmesse i Oslo. Dette var en lettelse for dem som ikke har snøring på hva de skal gjøre nester år. Noen vet allerde hva neste år bringer og var ikke overentusiastiske til opplegget, men hva gjør vel det når man får masse gratis greier. Mange fikk seg sjokalade, drops, tøyvesker og frukt. Og til Junes store glede var det også noen som gav bort gratis minnepenn til de som viste sin interesse. Det var nok store forskjeller av hva folk fikk ut av dagen, men det var nok uansett godt å komme seg litt vekk fra skolen.

På kvelden skulle OH arrangere togaparty og det kan se ut som om så nært som alle hadde funnet seg et hvitt laken å tvinne seg inn i. Alle utenom Simen hadde altså gjort et forsøk på å kle seg ut som greske guder og gudinner. Og det utrolig hvor mange forskjellige antrekk man kan lage av et hvitt laken. Under middagen var det laget små oppgaver til hver enkelt. Så mens vi nøt gyros fikk vi oppleve litt av hvert. Som for eksempel at naboen din fotflørtet med deg under hele måltidet eller at noen spiste av talerkenen din, matet deg, skålte hvert 5. minutt eller snakket overivrig om påskeharer mens andre måtte snakke som om de var i en musikal. Til dessert ble det servert varm eplekake med vaniljeis og det føltes ikke feil for å si d sånn.

Kvelden utviklet seg videre med lek og morro. Tone ble et tidspukt så ivrig at hun endte opp med brannsår på begge knærne og har etter helgen gått i shorts for å unngå smertene. Men som hun selv sier: Det var verd d! Hun vant jo tross alt. Stemningen var høy nå som guttene endelig har reist til La Manga. På slutten av kvelden ble det jentefilm (guttene ble nedstemt): The sisterhood of the traveling pants. Selv om noen av guttene motvillig ble med å så filmen, klarte ikke nattevaktken Arne å holde seg våken og måtte vekkes av et jentekor som ropte for å vekke ham. Både under underholdningen og filmen.

Ut-på-tur-aldri-sur-gruppen

Nå havner det snart en ny gruppe på facebook for oss "spreke" Haugetunelever som kommer oss ut på fine dager. Vi har endelig funnet hverandre og motivert hverandre til å lette på rompen og vrikke på flesket og hive oss ut i vintersola. Eller som vår kjære bergenser sier: "Med en gang sola dukker opp på himmelen er det sommer i Bergen" Det ble altså en times tur som endte med friske kinn og noen fregner ekstra. Det ble også litt forsiktig tripping på isen, men det endte med kalde føtter (i dobbelt betydning). Ambisjonene var store og nå er duket for ut-på-tur-aldri-sur-turer hver bidige dag!

Dere skjønner jo at dette kommer vi aldri til å klare å gjennomføre, men som man bruker å si: Det er tanken som teller!

Borte bra, men hjemme best!

Så er vi endelig hjemme på skolen igjen, etter en lang og hard uke med vinterferie. De fleste kom på søndagen, og for etternølerne som kom på mandag ble det pangstart med treffpunkt da eks-narkoman Jan Erik hadde en lang, høylytt og intens kunne-klart-oss-uten-tale. No offence til Jan Erik, men vi ville heller catche up etter ferieuka.

Vi gled fort tilbake til gamle rutiner. Gutta går nakne rundt i gangene. Jentene (leses Marte) jublet høyt da Magnus kom til frokost med sin trofaste morgensveis. Et argument i seg selv for dra seg opp av senga.
Massasje, kos, snop, slasking og snus føles ganske riktig her på haugetun, så mye av tiden de første dagene har gått med på akkurat dette. Allrede tisdag var jentene og dagi på tur til Sverige for å handle! Tirsdag kveld var det film på storskjerm nede og en liten gruppe satt oppe.

Onsdag var det fullt kjør med fellestimer. eller fullt kjør er var kanskje feil å si i og med at den første timen gikk med på sprint finale (hvor de norkse damene fikk 5. plass og herrene fikk GULL!!!) . Etter finalen var det god stemning blandt elevene, men den skulle ikke vare lenge. Som vi alle vet var det fisk som ventes oss til middag, og som vanlig på onsdager var det også denne dagen veldig få elever til middag. Jeg vil tro at snittsalget på granddiosa på remaen oppe i gaten har økt bretaktelig siden kullet 08/09 kom til Rolvsøy.

Torsdag gikk som vanlig fram til lunsj da matsalen plutselig brøt ut i et samstemt: "NÅHHHH!" Det var selvfølgelig Totten som kom bærende på damemagneten Tobias. Vi henviser til Gossip-bloggen: Når skal egentlig Camilla Haugland bli mor og Hallgeir bli far? Det var tydelig at sjarmtrollet gjorde inntrykk på begge.

hpim4392dsc00168


Alt i alt er det HÆÆÆLI å være tilbake!

Har fått korrigeringsmelding fra Totten:
Det skal stå: "Det var selvfølgelig damemagneten Totten som kom bærende på Tobias"
Han vil dessuten at vi skal fjerne bildet av "mr Toby i rødpølseskinn " Men det kommer jo selvfølgelig ikke til å skje =P
Glad i dere begge to, gutter!

Haugetunelever i snøen

img3673

Engasjerte/konsentrert haugetunelever i snøen

Onsdag ettemiddag fikk fire elver på Haugetun for seg at nå hadde de vært inne for lenge. Godt vær og nysnø måtte bare utnyttes til det fulle. Da Camilla H gikk for å hente akebrett mente rektor at det ville funke bedre med en tube. Og slik ble det. Elisabeth hadde tipset om en liten bakke rett bak gymsalen og det var i denne bakken elevene gikk for å leke seg. Vi stod på miniski, UFO-akebrett og tube. I tillegg ble det laget snøengler og gjort flere forsøk på å snøbade hverandre. 

Her kommer noen bilder: 

img3623

img3651

img3660

img3682

img3699

Xavier laget sin første snøengel

img3716

Mens vi akte satt Hallgeir og Magnus og leste

JOSTEIN HASSELGÅRD *sikle*

Vi kjenner at det er ikke feil å ha selveste JOSTEIN HASSELGÅRD på besøk her på Haugetun. Til Marte G og Camilla Hauglands store glede stilte han altså opp onsdag morgen i LUSEKOFTE!!! Sjeldent får vel disse to jentene i seg så lite mat. Tiden i matsalen gikk med til stirring, sikling og høylytte fjortisutbrudd. Camilla Bjørkmo sukker høyt og skjønner ikke oppstyret, hun har aldri sett ham før. To oppgitte jenter rister på hodet og fortsetter den desperate jakten etter et blikk fra JOSTEIN HASSELGÅRD. Onsdag holder nesten Camilla på krasje med gutten med de klare blå øyene. Jaja, han er vel ikke gutt lenger, mannen blir jo 30 den 24. mars. (Ja, vi har googlet ham)

Ved kveldsmaten på torsdag går Marte G en siste runde til matbordet for å varme opp et knekkebrød med salami og ost. (Livretten) Når hun går etter å ha hentet knekkebrødet i mikrobølgeovnen og et glass H-melk (alt annet var tomt) stod hun plutselig ansikt til ansikt med JOSTEIN HASSELGÅRD. Hans klare blå og hennes grønne øyne møtes. Tiden stanser. Livet passerer i revy og "I'm not afraid to move on" høres i bakgrunnen (Det er Camilla som nynner) Alt skjer i et brøkdelssekund, men føles som en evighet. Marte blir klam i hendene og kjenner at melkeglasset glipper. Knekkebrødet ser sitt liv passere i revy mens bakken stadig kommer nærmere og nærmere (hadde dette vært en film (og det bør det jo bli) ville scenen gått i svært sakte film og Kate Winslet ville vært i rollen som Marte og Leonardo DiCaprio ville ha vunnet oscar som beste mannlige hovedrolle for sin JOSTEIN HASSELGÅRD. Hvem som hadde birollen som knekkebrød vet vi ikke) I siste øyeblikk klarer Marte å vippe knekkebrødet opp på fatet igjen og tripper lett og fornøyd tilbake til bordet hvor Camilla kommer med et lavt skrik som respons på hendelsen

Til Camillas store glede spurte Berit om hun ville filme og ta bilder i gymsalen hvor SSS øvde med band og JOSTEIN HASSELGÅRD! Ordet "nei" forsvant fra Camillas vokabular.

Så nå sitter vi her og mimrer over årets hendelse og gleder oss til JOSTEIN HASSELGÅRD kommer tilbake 6. mars for å ha konsert i frikirken hvor Haugetunelevene skal gjeste. Og kanskje dedikeres en sang til knekkebrødet som opplevde sin nær-døden-opplevelse da Marte møtte blikket til JOSTEIN HASSELGÅRD.

Ny gutt ankommer Haugetun

Tirsdag kveld klokken fem på halv ti landet den nye gutten på Rygge flyplass. Til hans store forundring var det en rødhåret krølltopp og en norskforstående amerikaner med rosa hår og et godteriinntak en amerikaner  verdig som ventet på kjøre ham til skolen. Her hjemme var det quiz-kveld med chips og saft i regi av BiG (Bibelskolen i Grimstad). Da de kom til skolen ble han godt mottatt av alle og Fossum, som den plikoppfyllende stipendiaten han er, viste ham rundt på skolen. Kvelden fortsatte som vanlig med spill, latter og morro.

Aketur i Kjerringåsen

Tirsdagsaktiviteten denne uken var aketur i en skibakke nær skytterhuset. Kai og Irene fikk med seg 26 elever som hadde kledd seg mer eller mindre etter været. Kai fortalte oss at han hadde fått streng beskjed om å sende oss opp i akebakken og ikke i den nypreparerte skibakken. Men "bøgebakken" var ikke nok for mange og snart var skibakken preget av Haugetunelver som vendte tilbake til barndommen. Vi hadde reist før lunsj så det første som stod programmet var pølsespising. Bussen stod og gikk med noen kalde sjeler fram til kvart på 1, men da måtte alle ut i kulda. Heldigvis for dem, hadde Mats Åsaune gjort en formidabel jobb med bålet som til hans storre skuffelse måtte lages i en grill. Til og med norskklassen storkoste seg denne kalde februardagen. Pål Morten og Magnus utforsket muligheten for kreativ aking. På to, på fire, på magen og på et bord. De fant vel til slutt at en stor svart søppelsekk var det ultimate framkomstmiddel. "Det enkle er ofte det beste"

Etter noen timer i bakken klarte to ivrige småjenter å dra med seg den plikoppfyllende Kai og den rebelske Irene opp i skibakken som vi tidligere hadde fått beskjed om at vi ikke fikk lov å ake i. Etter en runde ville jentene opp igjen og Kai sa ikke nei. "Når man først har gjort noe man ikke får lov til, er det ikke vanskelig og gjøre det igjen" sa Kai på vei opp mot toppen. Lite visste han om at eieren  av skibakken stod med armene i kryss og ventet på oss på bunden av bakken. Man kan si det sånn at det ble siste turen i skibakken. Sånn går det når man nesten renner ned driftslederen. Til manges store fortvilelse måtte dagen avsluttes i bøgebakken.

Det var en vellykket dag og det blir nok noe vi gjør hvert år. Selv om vi kanskje må finne en ny bakke. Eller  vi kan ta Irenes forslag om å ringe og si at vi er fra Skjeberg folkehøgskole.

img0845

Irene i akebakken

img0824

Kai i akebakken

Tur i operaen

Ja, da var dagen kommet for dra til Oslo for å se en mye omtalt ballet. Man kan vel si at dette kanskje ikke var det elevene på haugetun ville bruke lørdagskvelden på.  Vi ble hentet av bussen klokken halv fire, for at vi skulle rekke en kjapp introduksjon av stykket vi skulle se. Jeg syns veldig synd på den stakkars damen som så ivrig prøvde å overlevere informasjonen til oss, som hun har gjort til så mange andre før oss. Det skulle vise seg at det kanskje ikke var den letteste tingen hun hadde gjort. Det skal vel sies at en gjeng med verpesyke-vårkåte-haugetungutter kanskje ikke var hverdagskost på operaen, men hun gjorde så godt hun kunne. Magnus og Hans fikk selvfølgelig latterkrampe i det hun begynte å vise oss og forklare oss hva de forskjellige trinnene skulle bety. 
 Klokken 18 begynte forstilingen, å vi satt  oss ned og ventet i spenning på den nakne mannen som den flittige damen hadde fortalt oss om skulle komme. Etter mye sær musikk, dans med menn i trikot og altfor trang truse, ja, legg merke til ordet truse var det pause. Ti min senere var vi inne igjen klare for fortsettelsen. dDt var fortsatt ikke noen naken mann å se.... atter en pause kom, og ti min senere satt vi fint på plassene våre igjen. Denne gangen måtte han komme! men nei... Ikke denne gangen heller! Atter en pause... og så, da vi satt oss inn igjen kom han! ikke mye å skryte over nei... Hele salen var helt svart, og det eneste som var synlig på mannen som danset der nede var en litt kvalmende kritthvit rumpe... Årets skuffelse!  Men alt i alt var ikke ballet så gale som mange skal ha det til. Nå skal ikke jeg si at det frister til gjentagelse, men nå har vi ihvertfall prøvd det også.
Og hvis dere var i tvil, så ja, Hans var den første til å reise seg og juble da forsetllingen var over.

Vi gikk tilbake til bussen der det ventet påsmurte baguetter og juice til hjemveien, så alle koste seg mens vi satt på en film og slappet av. Haugetunelever i sitt rette element.

Livet uten DLA

Nå har DLA vært borte i litt over en uke og det er ikke lite som har skjedd siden da. Vi begynner med nattcupen: Haugetun 07/08 var på besøk og mange ville se det gamle rommet sitt. Stippene overså årets elever og matsalen var overfylt. Høy stemning på Haugetun. Klokken ble halv 9 og bussene gikk i skytteltrafikk mellom skolen og Østfoldhallen. Her ble det etter hvert fullt av mennesker. 5 andre folkehøyskoler pluss to generasjoner Haugetun.  Jentene vant en av kampene og kom hele veien til bronsjefinalen!!!! Guttene storspilte og fikk 2., 3. og 4. plass i turneringen. De siste elevene kom hjem til senga i 5-tiden.

Fredagen var også den dagen da vi fikk vår nye kosekrok. Mellom rommet til Bentsen og Hallgeir er det nå satt opp en koselig liten lesekrok. Her har rektor satt inn en grå ikea-sofa, med litt rødt og svart tilbehør. Det er også kommet opp noen veldig fine bilder av noen vakre jenter og gutter. Til Hallgeirs store fortvilelse og Janniks store glede har kroken blitt veldig populær og overtatt statusen til svartsofen som samlingsplass. Folkens, det er NOEN som prøver å komme seg opp til frokost om dagene!

Lørdag var det full fest i Fredrikstad og på skolen satt hadde Hallgeir, Camilla, Oppdal og Magnus forming med Elisabeth. En fuktig kveld på byen, en rolig kveld her hjemme på skolen. Søndagen fulgte på med tårer for stipendiatene og bakrus for de fleste andre.

Mandag morgen våknet vi til tv-stue og kjøleskap i andaktsalen, andaktsal i tv-stua og sort-hvitt-kosekrok i gangen. Det var tydeligvis noen som ikke hadde sovet den natta. Rektor var ikke akkurat glad for å si det sånn, og det gikk ikke lange tiden før alt var som før. Vi kan jo se om rektors utsagn,  "Jeg hadde ledd hvis dette var om to uker" blir realitet. Hi hi!

Ellers var det rolig fram til natt til tirsdag Da var det noen som moret seg med plastfolie på toalettet og og tape på dørene. ellers var det en stille og rolig dag på Haugetun.

Onsdagen kom og det var mange som gledet seg til "hjemme hos Elisabeth". Det ble en suksess. Vi tok rødbussen klokken syv, og dro opp til henne. Der ble vi møtt med hjemmelaget lasagne, brus, kaffe og den helt fantastiske-verdensbeste-alle elsker-kan ikke få nok av- kringelen til Elisabeth. Noen timer og noen veldig mette mager senere returnerte vi til skolen der andre elever ventet missunelige på oss.

Natt til torsdag var det også noen søvnløse sjeler ute og gikk i gangene... Det gikk hardt utover nattesøvnen til lars petter, som tydeligvis hadde noen våte drømmer. Det er jo verdt å nevne at det også gikk en brannalarm den natten! IGJEN: Folkens, det er NOEN som prøver å komme seg opp til frokost om dagene!

Torsdag morgen var det mange trøtte tryner å se på morgensamlingen, og det hjalp ikke veldig da Sakis hadde ord for dagen om AGAPE. Det var ikke gresk kjærlighet vi hadde sett noen timer før, med mindre den morgensveisen kan samelignes med ett forsøk på å spre smil og latter. Dagen gikk med på å prøve å hente inn litt søvn, og em liten gjeng møttes i kapellet til hvilepuls med Eivind.

Fredag (i dag) kom og det er nok mange som er glade for at vi kan sove litt lengre i morgen. Vi skal jo tross alt bruke lørdagskveld i operahuset for å se menn i trikot og tutu-skjørt. Det hadde ikke vært feil med opera-sing allong i stedet.

Som dere sikkert skjønner så har det skjedd mye her også, NEI vi savner dere absolutt ikke!
Håper dere koser dere masse, hold dere oppdatert her.

Vi sees om to uker!

Haugetunliv

Her vil vi skrive om livet på Haugetun når en klasse er borte. Slik kan man holde seg oppdatert om hva som skjer hjemme på skolen.

Les mer i arkivet » August 2009 » Mars 2009 » Februar 2009
hits